Perserkatten er langhåret. Katten stammer både fra slanke, langhårede asiatiske katter og fra mer lubne, korthårete europeiske katter. Perserens kjennetrekk er den lange pelsen og den korte nesen. Perseren er en rolig katterase som egner seg best som innekatt. Perserkatten er en gammel rase. Katterasen har vært importert til Europa siden 1600-tallet. Men selv om de første kattene stammet fra Persia, er dagens perserkatt nærmere beslektet med europeiske katter enn asiatiske katter. Dette skyldes at det var i Europa (hovedsakelig i England) det ble avlet på arten. Perser er en av de mest populære katterasene i verden.
Perserkatten finnes i mange farger. Nesens form og størrelse kan også variere. Den korte nesen kan gi katten helseproblemer, og mange oppdrettere har prøvd å snu trenden, slik at framtidens persere skal få mer utstående nese, og dermed færre helseplager. Perserne er også utsatte for arvelige nyresykdommer.
I starten ble persere og angorakatter krysset med hverandre, og angorakatten var en stor favoritt. Men i Storbritannia ble perseren etter hvert mer populær enn angorakatten, og de to rasene skilte lag mer og mer. Den første katteutstillingen i verden ble arrangert i Crystal Palace i London i 1871, og da hadde angoraen utviklet seg til en slank katt med høye, spisse ører, mens perserkatten var blitt mer kompakt og hadde små, runde ører.
De første norske perserkattene kom fra England. Rasen ble populær i Norden på 1980-tallet. Senere ble perserkatter importert fra USA, for å få en bredere avlsbase og mer genetisk variasjon.
Mer om katten
En perserkatt veier fra 3,5 til 7 kg. Perserkatten er rolig og vennlig både mot mennesker og andre dyr. Katten trives i selskap med mennesker, og liker seg ikke alene. Perseren er en intelligent katt som er flink til å tilpasse seg. De foretrekker rolige omgivelser og et rolig liv. Perserkatten er ikke kjent for å gjøre ugagn. Den vil heller slappe av i sofaen. Disse kattene liker å kose seg, og knytter seg nært til eierne sine, men de kan være usikre på fremmede.
Perserens pels er lang og tett med fin underpels. Pelsen har krave og tufser mellom tærne, og pelsen krever daglig stell. Hvis katten skal brukes til utstillinger, bør den venne seg til å bade og fønes fra den er kattunge. Perserkatter finnes i enormt mange fargevarianter. I 1970 var bare 18 varianter registrert og godkjente, men i dag er mer enn 480 fargevarianter registrert og godkjente. Perserkatten var en av de første rasene som ble stambokført.
Helseplager
Alle dyr som har kort nese er utsatt for helseplager. Dette gjelder både enkelte hunderaser og katteraser med kort nese. Dyrene kan være plaget med pusten, og disse problemene har blitt verre med årene, ettersom oppdrettere bevisst har avlet fram dyr med stadig kortere nese. Denne trenden er i ferd med å snu, og det jobbes med å gi perseren lengre nese og hodeskalle. Perserens flate hodeskalle kan også gi katten rennende øyne og vrengte øyelokk. Perserkattene er også utsatt for nyresykdommer og fortykket hjertevegg. Hannkatter av rasen kan ha tilbakeholdte testikler, og hunnkatter kan ha problemer med dødfødsler.